turbo sluttet å virke

[Lande]

Det startet med at jeg hadde problemer med dynamoen,fikk et tips om og prøve og skifte ut ledningen som går inn på framsiden av dynamoen, etter det sluttet turboen og virke... noen som har et tips? Det er en transit connect 2005 1,8tdi 75hk

Edited April 21, 2012 by Lande

[A-Karlsen]

Åssen transit er det? motor?

Hvordan vet du turboen sluttet å virke?

[Lande]

Åssen transit er det? motor?

Hvordan vet du turboen sluttet å virke?

Det er en connect 2005 mod 1,8tdi 75hk

Merka det me at bilen vart sikkelig treg...merka fort at turboen ikke leverte. Så jeg tok at intercooleren for og sjekke om turboen laddet, noe den ikke gjor.

[A-Karlsen]

Og du har bare byttet kabler mellom dynamo og bak kjølevifte?

[Lande]

Og du har bare byttet kabler mellom dynamo og bak kjølevifte?

Det stemmer, løsnet intercooleren for og komme til men rørte ingen ting annet.

[A-Karlsen]

det er ikke noe løse kontakter på sensorerne som sitter på røra til og fra intercooler? eller vakum slanger inn på innsuget?

[Lande]

det er ikke noe løse kontakter på sensorerne som sitter på røra til og fra intercooler? eller vakum slanger inn på innsuget?

Jeg tittet ganske nøye over men kunne ikke se noen løse ledninger eller slanger. På intercooleren er det en sensor som sitter på slangen fra intercooleren, vet du hva slags sensor det er? om jeg eventuelt kan måle motstanden i den for og se om den er gåen?

[A-Karlsen]

Kan du helt sikkert. Bruker datalogger på dette så usikker på om du ohme.

Prøvd å ta batt pol av og på. Eller så ville jeg tro det er noe som ikke er på plass/løst.

Ikke mye hjelp, men står om motorsyringa under.

 

Beskrivelse og virkemåte

 

Deler i motorstyringssystemet

 

 

 

 

Del Delenr Beskrivelse

1 - veivakselstilling (CKP) -føler

 

2 - topplokkstemperatur (CHT) -føler

 

3 - inntakslufttemperatur (IAT) -føler i mellomkjøleren<<<<<<<<< Måler ute temp/temp på luft som blir tatt inn

 

4 - IAT -føler før turboladeren<<<<<<<<<< Måler temp etter IC.

 

5 - Tenningslås

 

6 - Batteri

 

7 - manifoldtrykk (MAP) -føler

 

8 - gasspedalstilling (APP) -føler

 

9 - bremsepedalstilling (BPP) -bryter

 

10 - Stillingsføler i eksosresirkulering (EGR) -ventil

 

11 - VP 30-fordelerpumpe med pumpekontrollmodul

 

12 - Dynamostyring

 

13 - EEC V- driftsmodul (PCM)

 

14 - datakontakt (DLC)

 

15 - Kompressor og inn-/utkopling av klimaanlegget

 

16 - Forglødingsmodul

 

17 - EGR -solenoidventil

 

18 - Instrumentgruppe

 

19 - Forglødingslampe/feilvarslingslampe

 

<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<

 

Testing og feilsøking

 

Prinsipp bak betjeningen av bremsene

 

European On-Board Diagnostics (EOBD)

 

Omborddiagnostikk for biler i Europa (EOBD) er et feilsøkingssystem som er integrert i driftsmodulen. Systemet overvåker hele tiden komponentene som har med eksosutslipp å gjøre, og omfatter en feilfunksjonslampe (MIL) som viser når det foreligger et forhold som kan påvirke eksosutslippet. Data som er lagret i modulens feilkodeminne kan innhentes ved hjelp av et generelt avsøkingsutstyr eller WDS.

 

EOBD er lovpålagt i EU-regulasjoner f o m år 2000 med bensinmotorer og f o m 2003 for passasjerbiler med dieselmotor.

 

EOBD-funksjoner:

 

Avgjør når og hvordan feil ved utslippskontrollen skal angis.

Aktiverer feilfunksjonslampa (MIL) og feilkodeminnet.

Angir under hvilke driftsforhold forholdet oppsto (øyeblikksbildedata).

Standardisert visning av driftsdata som f eks turtall, kjølevæsketemperatur osv.

Standardiserte navn/forkortelser på komponenter og systemer.

Standardiserte feilkoder for alle produsenter.

Standardisert kommunikasjon med feilsøkingsutstyret.

Standardisert 16-pinners datakontakt (DLC) ved instrumentpanelet.

Forholdet må kunne vises ved hjelp av generelt avsøkingsutstyr.

EOBD består av følgende elementer:

 

Kjøresyklus

 

En kjøresyklus begynner når motoren startes (kald eller varm), og slutter når motorens slås av.

 

Kjøring

 

En kjøring begynner når motoren startes, og avsluttes når alle overvåkingsfunksjonene for EOBD har fullført en selvtest. Dette kan skje over flere kjøresykluser. På dieselvarianter vil informasjonen hentet fra en driftssyklus ikke overføres til neste syklus eller sykluser.

 

Når et forhold har blitt utbedret, særlig etter at elektroniske motorstyringskomponenter har blitt skiftet, må feilkodeminnet, som er en del av KAM-minnet, slettes for alle feilkoder. Når feilkodeminnet har blitt slettet, vil koden P1000 (kjent som klarhetskoden) stilles inn i driftsmodulens minne, noe som indikerer at siden KAM-minnet har blitt slettet, har ikke alle overvåkingssystemene fullført sine prøver. P1000 kan kun slettes ved å utføre en kjøring, som inkluderer å kjøre bilen under variable hastighetstilstander, last og tid, slik at alle overvåkingsfunksjonene fullføres. Ettersom P1000 ikke vil tenne feilfunksjonslampa er det ikke nødvendig å utføre kjøringen før bilen leveres tilbake til kunden.

 

Oppvarmingssyklus

 

Oppvarmingssyklusen er en operasjon som består av tenningen på, motorstart og en kjølevæsketemperaturøkning på 22 °C som overstiger 71 °C ved fullføringen.

 

Øyeblikksbildedata

 

Når en feil oppdages, vil forskjellige data lagres avhengig av bilspesifikasjonen, inkludert:

 

Feilkoden

Kjørehastigheten

Kjølevæsketemperaturen

Turtall

Motorbelastning

Drivstoffblandingens justeringsverdi (justeringsverdi for motorslitasje) (alle unntatt biler med dieselmotor).

Oksygenfølerens tilstand (åpen/lukket krets) (alle unntatt biler med dieselmotor).

Tilbakelagt strekning siden forholdet først ble registrert

Overvåkingsfunksjoner

 

Hensikten med overvåkingsfunksjonene er hele tiden å kontrollere driften av de utslippsrelaterte følerne og utløserne. Systemet avgjør deretter om de er innenfor de spesifiserte toleransegrensene. Alle overvåkingsfunksjonene utfører funksjonene sine uten at føreren legger merke til det. Hver av dem utføres under spesielle betingelser med hensyn til belastning, hastighet og motortemperatur. På bensinvarianter er overvåkingsfunksjonen for flere komponenter, overvåkingsfunksjonen for feiltenning i forbrenningskammeret og overvåkingsfunksjonen for luft-/drivstoffblanding hele tiden i drift. De resterende overvåkingsfunksjonene aktiveres kun under spesielle driftsforhold. På dieselvarianter, virker alle overvåkingsfunksjonene under normale driftsforhold: Det finnes ingen overvåkingsfunksjoner som griper inn og forårsaker spesielle driftsmodus for at de skal virke. Enkelte overvåkingsfunksjoner for dieselmotorer er ikke-kontinuerlige. Dette vil si at i en kjøresyklus foretas overvåkingen hvis og når egnede kjøreforhold finnes, og potensielle feil samles opp og sammenliknes med kriterier som viser akseptabel drift. Eksempler på denne typen er overvåkingsfunksjoner for turboladerens ladetrykk og eksosresirkuleringen på biler med common rail-innsprøyting.

 

Overvåkingsfunksjon for flere komponenter (CCM)

 

Når CCM oppdager at en komponent opererer utenfor toleranseområdet, blir en feilkode lagret i KAM-minnet. Hvis den samme feilen bekreftes under den neste kjøringen, vil feilfunksjonslampa tennes. CCM overvåker mange komponenter, undersystemer og signaler. Følgende komponenter, systemer og signaler påvirker eksosutslippet avhengig av bilspesifikasjonen:

 

Elektronisk tenningssystem

Veivakselstillingssignal

Tenningscoil

Kamakselstillingssignal

A/C-clutch

Tomgangskontroll

Luftmasse

Manifoldtrykkføler (MAP)

Inntakslufttemperatur

Kjølevæsketemperatur (ECT)

Topplokkstemperatur

Ladelufttemperaturføler

Gasspjeldstilling

Hastighetsfølerens signal

Ladetrykkføler

Kamakselstillingsføler

KAM-minne

Høytrykksinnsprøytingspumpe

EGR-ventilens løftepotensiometer

Innsprøytingsventiler

Turbolader

Overvåkingsfunksjon for forbrenningsstøy

Lufttrykkføler

Overvåkingsfunksjon for fusking (alle unntatt biler med dieselmotor)

 

Overvåkingsfunksjonen for feiltenning i forbrenningskammeret opererer uavhengig av de andre overvåkingsfunksjonene, og kan oppdage feiltenning forårsaket av tenningssystemet, drivstoffsystemet eller mekaniske motorkomponenter. Etterhvert som sylindrene tennes, produseres en karakteristisk veivakselakselerasjon. Overvåkingsfunksjonen oppdager uregelmessigheter i akselerasjonsmønsteret ved hjelp av veivakselstillingsføleren, og oppdager dermed feiltenningen. Den kan også oppdage i hvilken sylinder feiltenningen har oppstått. Feiltenning i forbrenningskammeret kan deles inn på følgende måte:

 

Type A: Disse kan forårsake skade på katalysatoren på grunn av for høy innvendig temperatur. Hvis et visst antall feiltenninger oppstår over et forhåndsbestemt antall motoromdreininger, vil feilfunksjonslampa blinke for å varsle føreren om forholdet.

 

Type B: Disse kan føre til økt utslipp som overskrider terskelverdien for EOBD. Hvis feiltenningen oppdages under kjøring nummer to, over et forhåndsbestemt antall motoromdreininger, vil feilfunksjonslampa blinke. Hvis feiltenningen ikke inntreffer over de neste tre kjøringene, vil feilfunksjonslampa slukkes.

 

Overvåkingsfunksjon for luft/drivstoff-blandingsforhold (alle unntatt biler med dieselmotor)

 

Oksygenføleren før katalysatoren måler oksygeninnholdet i eksosen, og hvordan det varierer. Dette gjør det mulig for driftsmodulen å justere innsprøytingsventilenes åpningstid for å opprettholde den riktige luft-/drivstoffblandingen. Dette er kjent som "kortsiktig drivstoffjustering" (STFT). Hvis den samme variasjonen registreres over et forhåndsbestemt antall ganger, vil en permanent korrigering foretas. Denne korrigeringen kalles "langsiktig drivstoffjustering (LTFT)", og er lagret i KAM-minnet. Når korrigeringen overstiger forhåndsbestemte grenser, vil en feilkode bli lagret i KAM-minnet. Hvis et forhold oppdages i enten den kortsiktige eller langsiktige drivstoffjusteringen, og fremdeles er til stede ved kjøring nummer to, vil feilfunksjonslampa blinke.

 

Oppvarmet oksygenføler (alle unntatt biler med dieselmotor)

 

Denne funksjonen overvåker oksygenfølerne før og etter katalysatoren. Den påviser avvik i luft-/drivstoffblandingen og feil ved følerne.

 

Responstest av oksygenføler før katalysatoren: Denne testen kontrollerer om oksygenføleren er i stand til å veksle raskt nok, og om spenningen er riktig. Følerens varmeelement kontrolleres også. Testen utføres under lukket kretskontroll.

 

Responstest av oksygenføler etter katalysatoren: Denne testen utføres kun etter at testen av oksygenføleren før katalysatoren har blitt fullført med godkjent resultat. For å beskytte oksygenføleren etter katalysatoren, slås den bare på når den har nådd en forhåndsbestemt minimumstemperatur, og slås av når den har nådd en forhåndsbestemt maksimumstemperatur. Testen består i å kontrollere om minimums- og maksimumspenningen er innen visse grenser. Hvis de ikke er det, skifter drivstoffsystemet til åpen krets, og kontrolleres ved hjelp av enten fet eller mager blanding til de er innenfor grensene.

 

Overvåkingsfunksjon for katalysator (alle unntatt biler med dieselmotor)

 

Effektiviteten til en katalysator måles etter dens evne til å lagre og deretter frigjøre oksygen for å omdanne skadelige gasser. Effektiviteten reduseres hvis katalysatoren forurenses, ved aldring og ved stor gjennomstrømming av gass, fordi eksosgassen da ikke blir i katalysatoren lenge nok til å fullføre omdanningsprosessen.

 

Overvåkingsfunksjonen sammenlikner antall ganger oksygenfølerne før og etter katalysatoren skifter mellom fete og magre sykluser. Hvis katalysatoren fungerer som den skal, vil dette utvekslingsforholdet være nær null. Hvis det nærmer seg 1, er det et tegn på at omdanningen ikke er effektiv nok. Ved dette stadiet vil kun en ubetydelig omdanning finne sted, og oksygenføleren etter katalysatoren skifter nesten like raskt som oksygenføleren før katalysatoren. Desto færre skiftninger oksygenføleren etter katalysatoren foretar, jo mer effektiv er omdanningsprosessen.

 

Overvåkingsfunksjon for forbrenningsstøy (biler med common rail-innsprøyting)

 

I dieselvarianter brukes overvåkingsfunksjonen for forbrenningsstøyen til å justere innsprøytingspulsens varighet. Hver innsprøytingsventil har et tilhørede sett med korrigeringsdata som avgjøres under en test ved produksjonsslutt. Overvåkingsfunksjonen for forbrenningsstøyen brukes til å avgjøre hvordan innsprøytingsventilens karakteristikker endres fra denne innledende kalibreringen over innsprøytingsventilens levetid.

 

Overvåkingsfunksjon for EGR (biler med dieselmotor)

 

Funksjonaliteten til EGR-systemet kontrolleres ved å sammenlikne enten MAP-følerens utgangssignal eller utgangssignalet til EGR-ventilens løftepotensiometer (avhengig av bilspesifikasjonen) med de forventede verdiene.

 

Overvåkingsfunksjon for turboladerens ladetrykk (biler med variabel turbolader)

 

Funksjonaliteten til turboladeren avgjøres ved å måle MAP-følerens utgangssignal under valgte driftsforhold. Utgangsverdien sammenliknes deretter med de forventede verdiene.

 

Krav ved feilsøking

 

Biler med EOBD kan feilsøkes ved hjelp av WDS- feilsøkingssystemet. En rekke kriterier må innfris for at EOBD-systemet skal aktiveres. Til sammen utgjør disse en kjøresyklus. Etter en reparasjon, som kan ha innvirking på eksosutslippet, må en kjøresyklus for forhandler utføres på bilen for å kontrollere at motorstyringssystemet fungerer som det skal.

 

Feilfunksjonslampe (MIL)

 

Feilfunksjonslampa er plassert i instrumentgruppa, og montert for å gjøre føreren oppmerksom på unormale forhold i motorstyringssystemet som har negativ innvirkning på eksosutslippet. Ved feiltenning som kan forårsake skade på katalysatoren, vil den øyeblikkelig begynne å blinke. Ved alle andre feil lyser den konstant fra kjøring nummer to etter at forholdet har inntruffet. Under normale forhold skal den lyse når tenningen slås på, og slukkes så snart motoren har startet.

 

Feilkoder (DTC)

 

Feilkodene som gis av driftsmodulen er standardiserte, som betyr at generelle avsøkingsutstyr kan lese resultatene fra alle bilene.

 

Feilkoden er alltid en 5-sifret alfanumerisk kode, f eks "P0100".

Det første sifferet i koden (bokstav) identifiserer systemet som har lagret koden. Det har blitt lagt til rette for at i alt fire systemer skal kunne identifiseres, selv om kun P-koden er nødvendig for EOBD.

- "B" for karosseriet

- "C" for understellet

- "P" for driftsmodulen

- "U" for nettverkskommunikasjonssystemet

Alle "x0xxx"-kodene er standardiserte. Produsenten kan imidlertid bruke ekstra koder i tillegg til de standardiserte kodene. Disse vil bli merket "x1xxx", "x2xxx" osv.

Det tredje sifferet i koden (tall) identifiserer undersystemet som har lagret koden.

- "Px1xx" for måling av drivstoff- og lufttilførsel

- "Px2xx" for måling av drivstoff- og lufttilførsel

- "Px3xx" for tenningssystem - feiltenning i forbrenningskammeret

- "Px4xx" for ekstrautstyr for utslippskontroll

- "Px5xx" for kjørehastighet, tomgangsinnstilling og andre relaterte inngangssignaler

- "Px6xx" for kjørecomputer og andre relaterte utgangssignaler

- "Px7xx" for girkasse

- "Px8xx" for girkasse

- "Px9xx" er foreløpig ikke fastsatt

- "Px0xx" er foreløpig ikke fastsatt

Når en feil forekommer, vil tiltakene som treffes inkludere lagring av den relevante informasjonen og utløsning av feilfunksjonslampa inntreffer på linje med relevant lovgivning.

Kontroll

 

Bekreft kundeklagen ved å betjene systemet.

 

Se etter tydelige tegn på mekaniske eller elektriske skader.

 

Skjema for visuell kontroll

 

Mekaniske systemer Elektriske systemer

Følere

Utløsere

Sikringer

Ledningsnett

Kontakt(er)

Driftsmodul

 

 

Alle åpenbare feil må utbedres (om mulig) før man går videre.

 

Hvis årsaken ikke er åpenbar, skal symptomet bekreftes. Bruk WDS eller tilsvarende feilsøkingsverktøy for ytterligere feilsøking.

[jakob]

Om du ikkje har tilkoblet IAT (inntake air temperatur) sensoren som er etter cooleren, så går den som ei bøtte med møkk!! Sjekk en gang til at ALLE sensorene er koblet til. Følg røra som går fra turbo og tilbake til innsuget f.eks.

[Lande]

Om du ikkje har tilkoblet IAT (inntake air temperatur) sensoren som er etter cooleren, så går den som ei bøtte med møkk!! Sjekk en gang til at ALLE sensorene er koblet til. Følg røra som går fra turbo og tilbake til innsuget f.eks.

Har sjekken nå en gang til, og kan ikke finne noe. Men når jeg skiftet ledningen til dynamoen, så koblet jeg ikke fra batteriet.. kan det vær at den IAT sensoren har gått?? I og med jeg tok løsned Intercooleren men koblet ikke fra sensoren, men om der kan ha vært dårlig kontakt på sensoren som kunne ha gjort slik den har gått?

[jakob]

Har sjekken nå en gang til, og kan ikke finne noe. Men når jeg skiftet ledningen til dynamoen, så koblet jeg ikke fra batteriet.. kan det vær at den IAT sensoren har gått?? I og med jeg tok løsned Intercooleren men koblet ikke fra sensoren, men om der kan ha vært dårlig kontakt på sensoren som kunne ha gjort slik den har gått?

IAT sensoren ryker ikkje om du bare skifter ledning på dynamoen og ikkje noen mer Men om intercooleren har hunget etter ledningene på IAT så kan du jo ha fått brudd i ledningene

 

Enkleste og beste er å ta en diagnosetest.

[2.8i TIC]

. Så jeg tok at intercooleren for og sjekke om turboen laddet, noe den ikke gjor.

 

Ehm unnskyld..?!?!?!

 

Men litt seriøs, har du fått på slangen mellom turbo og IC igjen? Lekkasje der?

Hørte du noe når du prøvekjørte?

[Kverna]

Den har ikke bare gått i nødmodus pga. en feilkode da ?

[Lande]

Ehm unnskyld..?!?!?!

 

Men litt seriøs, har du fått på slangen mellom turbo og IC igjen? Lekkasje der?

Hørte du noe når du prøvekjørte?

Kanskje litt dårlig beskrevet ja jeg løsnet slangene til intercooleren, så jeg fekk kjenne på slangen fra turboen om den laddet, noe den ikke gjore. ja jeg har fått på igjen slangene og de er helt tette. Under kjøring hørtes alt normalt ut...ingen ulyder also...Så det jeg mistenker det må være er en sensor/ føler

[2.8i TIC]

Du kan da ikke kjenne dette om motoren kun står på tomgang eller blir rusa litt. Det skal bli overtrykk om du i det hele tatt skal kjenne noe trykk. MEN om du ikke kjenner noe luft så står jo impelleren stille. Da er jo turboen "fukka"...

 

Vil tro du kanksje kan ha problem med ladetrykkstyring, eller evnt om motoren har gått i "nødmodus". Har du noe feilkode i dash?

[Lande]

Søkte etter feilkode og fikk opp

P0235 Turbocharger Boost Sensor A Circuit Malfunction

P0405 EGR Sensor A Circuit Low Input