A-Karlsen

Noen som sitter på tomgangsventil eller tenningsmodul til escos t34? Aleksander Vestfold Tlf:48144351 eller PM.

Ø.K lambdasonde til T34 esccos, den lille typen som står i eksoshuset. Helst i vestfold og rundtom, men alt av interesse. Aleksander Tlf: 48144351 Vestfold

Arestert! FRP- fuelrailPreasuresensor sitter i railen. Og doseringsventilen sitter i pumpa. I hvem verden har man doseringsventil i railen på en dv6? Men over til problemet, du får ikke mer utfylende feilkode? Ville prøvd å bytte til org sw i pcm først. Og hvis ikke det hjelper så er det vel videre feilsøk som gjelder. Men har vært borti doseringsventil, dårlig kontakt i ledningsnettet doseringsventil og pcm side, og selve trykkføleren i railen ved et tilfelle.

Åssen kan man se dette? Har du prøvebyttet eller kjørtdatalogger eller prøvd å slette KAM?

kjøp nytt hos ford. Kosta rett under 2000 lappen ut til kunde. Når du må ut med dash for å bytte det, så er det kjipt å sette inn brukt.

Hehe, har samme problemet her. Bestilte nytt tidligere i dag:)

Da er det i orden. Takk til Ron for kjapt salg!

Det er nå så. Har hc på 400 og lambda på 0,8:) Så kan vel lønne seg å bytte ut noe deler:)

Har en svensk t34 jeg skulle hatt skilter på. Men har en avgass som ikke er litt i nærheten engang:) Har 330 & 360 chip laget av en lokal cowboy neddi enkjøping + grønn dyser. Så om noen skulle hatt org chip/dyser eller en snill chip de ikke trenger, så hadde jeg vært veldig takknemlig. Aleksander Vestfold 48144351

Sjekk ledningsnett til abs føler v.b. Pleier å ryke under gulv teppe.

Vi har hatt denne diskusjonen på jobben og henvendte oss til volvo norge og ford norge. Fikk helt like svar som lyder så her: Rød olje skal ikke brukes på biler som skal ha grønn olje. Grønn olje kan du bruke på begge typer anlegg.

Få din nærmeste forhandler til å skrive det ut for deg:)

Hmm, ikke bra. Regnet da ikke med å dra opp full plan å koplings skjemaer her inne:) Men er a nok kjeltringer rundt om så er vel greit å ikke gi dem noe ideer:)

Tenkte å kople opp startspære på escos 93'. Har vel lagd meg flere tanker om åssen dette skal være, men tenkte noen her kanskje har noen innspill basert på erfaring?

Kam giver, veiv giver og frp på puma er ikke bra. Les feilkoder på et verksted

Kan du ikke bare sjekke alle? Har vært borti at sikringa til diesel pumpe røyk på en mondeo.

bump. Noen som har?

Sjekk håndbrekks vaierene og kalipere bak først du. De er jo som kjent av høy kvalitet:)

Ja, Spock. Har du funnet noe løsning på problemet?

Mins å huske at det er 2 lambda sonder her. Så du kan be verkstedet kjøre datalogger på o2s11 og o2s12, da er det fult mulig å se om det er feil på cat. Eller så be dem ta avgass test. Var mye imponerende feilsøk du har vært borti her:/

Kan du helt sikkert. Bruker datalogger på dette så usikker på om du ohme. Prøvd å ta batt pol av og på. Eller så ville jeg tro det er noe som ikke er på plass/løst. Ikke mye hjelp, men står om motorsyringa under. Beskrivelse og virkemåte Deler i motorstyringssystemet Del Delenr Beskrivelse 1 - veivakselstilling (CKP) -føler 2 - topplokkstemperatur (CHT) -føler 3 - inntakslufttemperatur (IAT) -føler i mellomkjøleren<<<<<<<<< Måler ute temp/temp på luft som blir tatt inn 4 - IAT -føler før turboladeren<<<<<<<<<< Måler temp etter IC. 5 - Tenningslås 6 - Batteri 7 - manifoldtrykk (MAP) -føler 8 - gasspedalstilling (APP) -føler 9 - bremsepedalstilling (BPP) -bryter 10 - Stillingsføler i eksosresirkulering (EGR) -ventil 11 - VP 30-fordelerpumpe med pumpekontrollmodul 12 - Dynamostyring 13 - EEC V- driftsmodul (PCM) 14 - datakontakt (DLC) 15 - Kompressor og inn-/utkopling av klimaanlegget 16 - Forglødingsmodul 17 - EGR -solenoidventil 18 - Instrumentgruppe 19 - Forglødingslampe/feilvarslingslampe <<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<<< Testing og feilsøking Prinsipp bak betjeningen av bremsene European On-Board Diagnostics (EOBD) Omborddiagnostikk for biler i Europa (EOBD) er et feilsøkingssystem som er integrert i driftsmodulen. Systemet overvåker hele tiden komponentene som har med eksosutslipp å gjøre, og omfatter en feilfunksjonslampe (MIL) som viser når det foreligger et forhold som kan påvirke eksosutslippet. Data som er lagret i modulens feilkodeminne kan innhentes ved hjelp av et generelt avsøkingsutstyr eller WDS. EOBD er lovpålagt i EU-regulasjoner f o m år 2000 med bensinmotorer og f o m 2003 for passasjerbiler med dieselmotor. EOBD-funksjoner: Avgjør når og hvordan feil ved utslippskontrollen skal angis. Aktiverer feilfunksjonslampa (MIL) og feilkodeminnet. Angir under hvilke driftsforhold forholdet oppsto (øyeblikksbildedata). Standardisert visning av driftsdata som f eks turtall, kjølevæsketemperatur osv. Standardiserte navn/forkortelser på komponenter og systemer. Standardiserte feilkoder for alle produsenter. Standardisert kommunikasjon med feilsøkingsutstyret. Standardisert 16-pinners datakontakt (DLC) ved instrumentpanelet. Forholdet må kunne vises ved hjelp av generelt avsøkingsutstyr. EOBD består av følgende elementer: Kjøresyklus En kjøresyklus begynner når motoren startes (kald eller varm), og slutter når motorens slås av. Kjøring En kjøring begynner når motoren startes, og avsluttes når alle overvåkingsfunksjonene for EOBD har fullført en selvtest. Dette kan skje over flere kjøresykluser. På dieselvarianter vil informasjonen hentet fra en driftssyklus ikke overføres til neste syklus eller sykluser. Når et forhold har blitt utbedret, særlig etter at elektroniske motorstyringskomponenter har blitt skiftet, må feilkodeminnet, som er en del av KAM-minnet, slettes for alle feilkoder. Når feilkodeminnet har blitt slettet, vil koden P1000 (kjent som klarhetskoden) stilles inn i driftsmodulens minne, noe som indikerer at siden KAM-minnet har blitt slettet, har ikke alle overvåkingssystemene fullført sine prøver. P1000 kan kun slettes ved å utføre en kjøring, som inkluderer å kjøre bilen under variable hastighetstilstander, last og tid, slik at alle overvåkingsfunksjonene fullføres. Ettersom P1000 ikke vil tenne feilfunksjonslampa er det ikke nødvendig å utføre kjøringen før bilen leveres tilbake til kunden. Oppvarmingssyklus Oppvarmingssyklusen er en operasjon som består av tenningen på, motorstart og en kjølevæsketemperaturøkning på 22 °C som overstiger 71 °C ved fullføringen. Øyeblikksbildedata Når en feil oppdages, vil forskjellige data lagres avhengig av bilspesifikasjonen, inkludert: Feilkoden Kjørehastigheten Kjølevæsketemperaturen Turtall Motorbelastning Drivstoffblandingens justeringsverdi (justeringsverdi for motorslitasje) (alle unntatt biler med dieselmotor). Oksygenfølerens tilstand (åpen/lukket krets) (alle unntatt biler med dieselmotor). Tilbakelagt strekning siden forholdet først ble registrert Overvåkingsfunksjoner Hensikten med overvåkingsfunksjonene er hele tiden å kontrollere driften av de utslippsrelaterte følerne og utløserne. Systemet avgjør deretter om de er innenfor de spesifiserte toleransegrensene. Alle overvåkingsfunksjonene utfører funksjonene sine uten at føreren legger merke til det. Hver av dem utføres under spesielle betingelser med hensyn til belastning, hastighet og motortemperatur. På bensinvarianter er overvåkingsfunksjonen for flere komponenter, overvåkingsfunksjonen for feiltenning i forbrenningskammeret og overvåkingsfunksjonen for luft-/drivstoffblanding hele tiden i drift. De resterende overvåkingsfunksjonene aktiveres kun under spesielle driftsforhold. På dieselvarianter, virker alle overvåkingsfunksjonene under normale driftsforhold: Det finnes ingen overvåkingsfunksjoner som griper inn og forårsaker spesielle driftsmodus for at de skal virke. Enkelte overvåkingsfunksjoner for dieselmotorer er ikke-kontinuerlige. Dette vil si at i en kjøresyklus foretas overvåkingen hvis og når egnede kjøreforhold finnes, og potensielle feil samles opp og sammenliknes med kriterier som viser akseptabel drift. Eksempler på denne typen er overvåkingsfunksjoner for turboladerens ladetrykk og eksosresirkuleringen på biler med common rail-innsprøyting. Overvåkingsfunksjon for flere komponenter (CCM) Når CCM oppdager at en komponent opererer utenfor toleranseområdet, blir en feilkode lagret i KAM-minnet. Hvis den samme feilen bekreftes under den neste kjøringen, vil feilfunksjonslampa tennes. CCM overvåker mange komponenter, undersystemer og signaler. Følgende komponenter, systemer og signaler påvirker eksosutslippet avhengig av bilspesifikasjonen: Elektronisk tenningssystem Veivakselstillingssignal Tenningscoil Kamakselstillingssignal A/C-clutch Tomgangskontroll Luftmasse Manifoldtrykkføler (MAP) Inntakslufttemperatur Kjølevæsketemperatur (ECT) Topplokkstemperatur Ladelufttemperaturføler Gasspjeldstilling Hastighetsfølerens signal Ladetrykkføler Kamakselstillingsføler KAM-minne Høytrykksinnsprøytingspumpe EGR-ventilens løftepotensiometer Innsprøytingsventiler Turbolader Overvåkingsfunksjon for forbrenningsstøy Lufttrykkføler Overvåkingsfunksjon for fusking (alle unntatt biler med dieselmotor) Overvåkingsfunksjonen for feiltenning i forbrenningskammeret opererer uavhengig av de andre overvåkingsfunksjonene, og kan oppdage feiltenning forårsaket av tenningssystemet, drivstoffsystemet eller mekaniske motorkomponenter. Etterhvert som sylindrene tennes, produseres en karakteristisk veivakselakselerasjon. Overvåkingsfunksjonen oppdager uregelmessigheter i akselerasjonsmønsteret ved hjelp av veivakselstillingsføleren, og oppdager dermed feiltenningen. Den kan også oppdage i hvilken sylinder feiltenningen har oppstått. Feiltenning i forbrenningskammeret kan deles inn på følgende måte: Type A: Disse kan forårsake skade på katalysatoren på grunn av for høy innvendig temperatur. Hvis et visst antall feiltenninger oppstår over et forhåndsbestemt antall motoromdreininger, vil feilfunksjonslampa blinke for å varsle føreren om forholdet. Type B: Disse kan føre til økt utslipp som overskrider terskelverdien for EOBD. Hvis feiltenningen oppdages under kjøring nummer to, over et forhåndsbestemt antall motoromdreininger, vil feilfunksjonslampa blinke. Hvis feiltenningen ikke inntreffer over de neste tre kjøringene, vil feilfunksjonslampa slukkes. Overvåkingsfunksjon for luft/drivstoff-blandingsforhold (alle unntatt biler med dieselmotor) Oksygenføleren før katalysatoren måler oksygeninnholdet i eksosen, og hvordan det varierer. Dette gjør det mulig for driftsmodulen å justere innsprøytingsventilenes åpningstid for å opprettholde den riktige luft-/drivstoffblandingen. Dette er kjent som "kortsiktig drivstoffjustering" (STFT). Hvis den samme variasjonen registreres over et forhåndsbestemt antall ganger, vil en permanent korrigering foretas. Denne korrigeringen kalles "langsiktig drivstoffjustering (LTFT)", og er lagret i KAM-minnet. Når korrigeringen overstiger forhåndsbestemte grenser, vil en feilkode bli lagret i KAM-minnet. Hvis et forhold oppdages i enten den kortsiktige eller langsiktige drivstoffjusteringen, og fremdeles er til stede ved kjøring nummer to, vil feilfunksjonslampa blinke. Oppvarmet oksygenføler (alle unntatt biler med dieselmotor) Denne funksjonen overvåker oksygenfølerne før og etter katalysatoren. Den påviser avvik i luft-/drivstoffblandingen og feil ved følerne. Responstest av oksygenføler før katalysatoren: Denne testen kontrollerer om oksygenføleren er i stand til å veksle raskt nok, og om spenningen er riktig. Følerens varmeelement kontrolleres også. Testen utføres under lukket kretskontroll. Responstest av oksygenføler etter katalysatoren: Denne testen utføres kun etter at testen av oksygenføleren før katalysatoren har blitt fullført med godkjent resultat. For å beskytte oksygenføleren etter katalysatoren, slås den bare på når den har nådd en forhåndsbestemt minimumstemperatur, og slås av når den har nådd en forhåndsbestemt maksimumstemperatur. Testen består i å kontrollere om minimums- og maksimumspenningen er innen visse grenser. Hvis de ikke er det, skifter drivstoffsystemet til åpen krets, og kontrolleres ved hjelp av enten fet eller mager blanding til de er innenfor grensene. Overvåkingsfunksjon for katalysator (alle unntatt biler med dieselmotor) Effektiviteten til en katalysator måles etter dens evne til å lagre og deretter frigjøre oksygen for å omdanne skadelige gasser. Effektiviteten reduseres hvis katalysatoren forurenses, ved aldring og ved stor gjennomstrømming av gass, fordi eksosgassen da ikke blir i katalysatoren lenge nok til å fullføre omdanningsprosessen. Overvåkingsfunksjonen sammenlikner antall ganger oksygenfølerne før og etter katalysatoren skifter mellom fete og magre sykluser. Hvis katalysatoren fungerer som den skal, vil dette utvekslingsforholdet være nær null. Hvis det nærmer seg 1, er det et tegn på at omdanningen ikke er effektiv nok. Ved dette stadiet vil kun en ubetydelig omdanning finne sted, og oksygenføleren etter katalysatoren skifter nesten like raskt som oksygenføleren før katalysatoren. Desto færre skiftninger oksygenføleren etter katalysatoren foretar, jo mer effektiv er omdanningsprosessen. Overvåkingsfunksjon for forbrenningsstøy (biler med common rail-innsprøyting) I dieselvarianter brukes overvåkingsfunksjonen for forbrenningsstøyen til å justere innsprøytingspulsens varighet. Hver innsprøytingsventil har et tilhørede sett med korrigeringsdata som avgjøres under en test ved produksjonsslutt. Overvåkingsfunksjonen for forbrenningsstøyen brukes til å avgjøre hvordan innsprøytingsventilens karakteristikker endres fra denne innledende kalibreringen over innsprøytingsventilens levetid. Overvåkingsfunksjon for EGR (biler med dieselmotor) Funksjonaliteten til EGR-systemet kontrolleres ved å sammenlikne enten MAP-følerens utgangssignal eller utgangssignalet til EGR-ventilens løftepotensiometer (avhengig av bilspesifikasjonen) med de forventede verdiene. Overvåkingsfunksjon for turboladerens ladetrykk (biler med variabel turbolader) Funksjonaliteten til turboladeren avgjøres ved å måle MAP-følerens utgangssignal under valgte driftsforhold. Utgangsverdien sammenliknes deretter med de forventede verdiene. Krav ved feilsøking Biler med EOBD kan feilsøkes ved hjelp av WDS- feilsøkingssystemet. En rekke kriterier må innfris for at EOBD-systemet skal aktiveres. Til sammen utgjør disse en kjøresyklus. Etter en reparasjon, som kan ha innvirking på eksosutslippet, må en kjøresyklus for forhandler utføres på bilen for å kontrollere at motorstyringssystemet fungerer som det skal. Feilfunksjonslampe (MIL) Feilfunksjonslampa er plassert i instrumentgruppa, og montert for å gjøre føreren oppmerksom på unormale forhold i motorstyringssystemet som har negativ innvirkning på eksosutslippet. Ved feiltenning som kan forårsake skade på katalysatoren, vil den øyeblikkelig begynne å blinke. Ved alle andre feil lyser den konstant fra kjøring nummer to etter at forholdet har inntruffet. Under normale forhold skal den lyse når tenningen slås på, og slukkes så snart motoren har startet. Feilkoder (DTC) Feilkodene som gis av driftsmodulen er standardiserte, som betyr at generelle avsøkingsutstyr kan lese resultatene fra alle bilene. Feilkoden er alltid en 5-sifret alfanumerisk kode, f eks "P0100". Det første sifferet i koden (bokstav) identifiserer systemet som har lagret koden. Det har blitt lagt til rette for at i alt fire systemer skal kunne identifiseres, selv om kun P-koden er nødvendig for EOBD. - "B" for karosseriet - "C" for understellet - "P" for driftsmodulen - "U" for nettverkskommunikasjonssystemet Alle "x0xxx"-kodene er standardiserte. Produsenten kan imidlertid bruke ekstra koder i tillegg til de standardiserte kodene. Disse vil bli merket "x1xxx", "x2xxx" osv. Det tredje sifferet i koden (tall) identifiserer undersystemet som har lagret koden. - "Px1xx" for måling av drivstoff- og lufttilførsel - "Px2xx" for måling av drivstoff- og lufttilførsel - "Px3xx" for tenningssystem - feiltenning i forbrenningskammeret - "Px4xx" for ekstrautstyr for utslippskontroll - "Px5xx" for kjørehastighet, tomgangsinnstilling og andre relaterte inngangssignaler - "Px6xx" for kjørecomputer og andre relaterte utgangssignaler - "Px7xx" for girkasse - "Px8xx" for girkasse - "Px9xx" er foreløpig ikke fastsatt - "Px0xx" er foreløpig ikke fastsatt Når en feil forekommer, vil tiltakene som treffes inkludere lagring av den relevante informasjonen og utløsning av feilfunksjonslampa inntreffer på linje med relevant lovgivning. Kontroll Bekreft kundeklagen ved å betjene systemet. Se etter tydelige tegn på mekaniske eller elektriske skader. Skjema for visuell kontroll Mekaniske systemer Elektriske systemer Følere Utløsere Sikringer Ledningsnett Kontakt(er) Driftsmodul Alle åpenbare feil må utbedres (om mulig) før man går videre. Hvis årsaken ikke er åpenbar, skal symptomet bekreftes. Bruk WDS eller tilsvarende feilsøkingsverktøy for ytterligere feilsøking.

det er ikke noe løse kontakter på sensorerne som sitter på røra til og fra intercooler? eller vakum slanger inn på innsuget?

Og du har bare byttet kabler mellom dynamo og bak kjølevifte?

Du har selvfølgelig stillt klokken på radioen? Har egentlig ikke noe ide. Men hvis du tar strømen på bilen så vil klokken stille seg på 1200 eller 2400 eller noe? Hva med å ta batteri pol av og på ved 1200/2400 eller. Da vil den jo vise riktig?

Åssen transit er det? motor? Hvordan vet du turboen sluttet å virke?